Inno Nazionale Norvegia

eth big


Inno Nazionale Norvegese

Ja, vi elsker dette landet

Sì, noi amiamo questo Paese

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor
og den saganatt som senker
drømmer på vår jord.

Sì, amiamo questo paese
mentre si alza,
aspro, esposto alle intemperie, sopra l’acqua,
con le migliaia di case, –
amare, amare e pensare
di nostro padre e nostra madre
𝄆 e la saga-notte della saga-notte che giace
sogni sulla nostra terra.

Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget
medens Øyvind kvad;
Olav på det landet malte
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talte
Roma midt imot.

Questo paese Harald unito
con il suo esercito di eroi,
questo paese Håkon protetto
mentre Øyvind cantava;
sul paese Olav dipingeva
con il suo sangue la croce,
dalle sue altezze Sverre parlava
contro Roma.

Bønder sine økser brynte
hvor en hær dro frem,
Tordenskiold langs kysten lynte,
så det lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn;
andre kunne bare grede,
men de kom igjen!

I contadini hanno affilato le loro asce
ovunque un esercito sia avanzato,
Tordenskjold lungo la costa ha tuonato
in modo che potessimo vederlo a casa.
Anche le donne si sono alzate e hanno combattuto
come se fossero uomini;
gli altri potevano solo piangere
ma che presto sarebbe finita!

Visstnok var vi ikke mange,
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!

Certo, non eravamo molti
ma noi eravamo abbastanza,
quando a volte siamo stati messi alla prova,
ed era in gioco;
preferiremmo bruciare la nostra terra
che dichiarare la sconfitta;
Ricordati solo di quello che è successo
giù a Fredrikshald!

Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig,
det gav døden selv sin ære –
og det gav forlik.

Tempi duri che abbiamo affrontato,
sono stati finalmente rinnegati;
ma nel peggiore dei casi, con gli occhi azzurri
la libertà è nata per noi.
Ci ha dato la forza del padre per portare
la carestia e la guerra,
ha dato alla morte stessa il suo onore –
e ha dato la riconciliazione.

Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret for,
vi med undren mot ham hastet,
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå;
nu vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå!

Il nemico ha gettato via la sua arma,
è andato su la visiera,
noi, con stupore, a lui ci affrettiamo,
perché era nostro fratello.
Spinto alla vergogna
siamo andati al sud;
ora noi tre fratelli siamo uniti,
e resterà così!

Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet
så vi vant vår rett.

Norvegese in casa e in cabina,
ringrazia il tuo grande Dio!
Il Paese che voleva proteggere,
anche se le cose sembravano oscure.
Tutti i padri hanno combattuto,
e le madri hanno pianto,
il Signore si è mosso in silenzio
così abbiamo conquistato i nostri diritti.

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød til seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.

Sì, amiamo questo paese
mentre si alza,
aspro, esposto alle intemperie, sopra il mare,
con quelle migliaia di case.
E come la lotta dei padri ha sollevato
dal bisogno alla vittoria,
anche noi, quando è richiesto,
per la sua pace si accamperà per la difesa.


L’Inno Nazionale della Norvegia è stato scritto da Bjørnstjerne Bjørnson e composto da Rikard Nordraak.